• Flow og kreativitet
• Hvordan "hypofrontality" stilner din indre kritiker
• Hjernens prosessor-terskel
• Chronobiologi og kartleggingen av optimale epoker
• Oppskriften på en kreativ optimalisering

Hva er den menneskelige oppskriften på suksess, og hva er den mystiske X-faktoren som skiller klinten fra hveten i arbeidslivets hierarki? Er det IQ, eller kanskje EQ?  Eller finnes det ingen spesifikke egenskaper, og er det kanskje tilfelle at egenskapene som fører til suksess er situasjonsbetinget til den respektive arbeidsplassens krav og behov?

For å komme til bunns i dette ble det i regi av Red Bull i 2015 gjort tidenes største meta-analyse  av forskning innenfor suksess på arbeidsplassen. Etter å ha puttet 30.000 studier under lupen, kom de frem til en ganske overraskende konklusjon, nemlig at indikatoren på suksess i arbeidslivet, var ikke intelligens eller disiplin, men derimot noe mye mer uangripelig, nemlig kreativitet. Samtidig som dette var et overraskende funn, ble man samtidig også klar over i hvor stor grad vi gjennom disipliner som ledelse og organisasjonspsykologi, har nær sagt fullstendig feilet i våre forsøk på å dyrke kreativitet. 

KREATIVITET – EN TILSTAND

Men hadde vi feilet med dette fordi vi gåten kan løses og vi har lett på feil sted, eller vet vi rett og slett ikke helt hva vi er på jakt etter? Hva om kreativitet ikke er en evne vi har eller ikke har eller noe som oppstår, men snarere et resultat av en tilstand vi er i? Kanskje det ikke finnes en magisk formel for å gjøre hver og en av oss til kreative sjeler, men derimot sette oss i en optimal sinnstilstand hvor hjernen fungerer optimalt og  hvor vi er på vårt mest kreative. For å lettere forstå dette må vi gå nærmere inn på nevrobiologien bak kreativ tenkning og dens evolusjonsmessige opphav.

VÅR INDRE KRITIKER

Vi mennesker er resultatet av millioner av år med perfeksjonering og tilpassing for overlevelse i farlige omgivelser, og har derfor en hjerne som er først og fremst tilpasset for overlevelse, og ikke prestasjon. Det betyr derfor at hjernen vår har en naturlig tendens til å beskytte oss mot farer, og overlater ikke nødvendigvis mye mentale ressurser til overs for å finne på nye og kreative ideer.  Dette har vi alle opplevd når vi skal gjøre noe under press, produsere noe kreativt eller skrive en oppgave, og vi kjenner at tankene våre en tendens til å flyte av gårde og fører oss inn i den kreative blindgata som forfattere kaller writers block.

Hvor kommer så denne blokkeringen fra, og hvordan kan det ha seg at man en dag kan flomme over av kreative ideer mens den neste og tilsynelatende like dagen, ikke klarer å hoste opp et eneste ord?

For å få svar på dette må vi se nærmere på nevrobiologiske prosessene som skjer når hjernen vår  produserer nye ideer.

I den delen hjernen som er unik for oss mennesker, nemlig frontal-lappen, finner vi blant annet sosial forståelse og konsekvenstenkning. Oppgaven til denne delen av hjernen  er å se for seg og kartlegge alle potensielle farer vi kan og vil møte, for å best legge en plan for hvordan vi kan overleve disse i fremtiden. Denne evnen til å lage en hypotese om fremtidige hendelser og potensielle farer har vært menneskets hemmelige våpen og sendt oss med rakettfart til topps av det Darwinistiske hierarki.  Ser vi dette derimot i en sammenheng hvor man skal prestere kreativt, betyr det at mye av våre mentale ressurser vil blir kanalisert i retning av å sikre oss mot alt som kan skade oss både psykisk og fysisk, og hjernen jobber i høygir for å se for seg alle potensielle fremtidige scenarioer hvor ting kan gå galt. Dette er i prinsippet det som holder oss i live og stopper oss fra å gjøre dumme og impulsive ting, men samtidig i en kreativ prosess hvor målet er å produsere flest mulige ideer, kan  konsekvenstenkning være et forstyrrende element. Det stjeler fokus og  «prosessorhastighet» og dermed hindrer hjernen å fungere optimalt.

HJERNEN SOM DATAMASKIN – HVOR MYE TAKLER DEN?

I likhet med en vanlig PCer er vi også hjernen din begrenset av sin prosesseringshastighet, og på samme måte som vi opplever en reduksjon i hastighet når man har  mange programmer gående i bakgrunnen på en Pc, kan vi på samme måte se vår evne til å prestere mentalt og prosessere informasjon dale når vi overbelaster systemet.

M. Csikszentmihalyi, som anses av mange som den største eksperten på kreativitet og FLOW-tilstander, hevder menneskehjernen  en evne til å behandle ca 110 bytes per sekund (BPS). For å sette dette i kontekst, er det å lytte til en vanlig samtale ca 60BPS. Dette forklarer til en hvis  grad hvorfor det kjennes ut som systemet overbelastes når to stykker snakker til deg samtidig, og vi kan man forstå hvorfor det ikke er optimalt å ha en indre kritiker og konsekvenstenker som murrer i bakgrunnen, når man skal bruke hjernens fulle kapasitet.  Det siste vi trenger når vi prøver å kanalisere vår mentale energi i retning av nye og kreative ideer, er en stemme som forteller oss alt vi burde sjekke og passe på, og hvilke farer vi må planlegge for i fremtiden.  Men  hvordan kan man  finne en effektiv måte skru av denne indre stemmen når vi skal være kreative?

TRANSIENT HYPO-FRONTALITY

Her kommer transient hypofrontality (THF) inn i bildet. THF er bare en fancy måte å beskrive en redusering i aktiviteten i frontal-lappen og nærmere bestemt i et område som heter Dorsolateral prefrontal cortex, hvor vår indre kritiker sitter. I tidligere artikler om FLOW-tilstander har vi gått nærmere inn på THF og prestasjon, og hvordan man gjennom moderate sportsaktiviteter, som gåing og jogging, kan oppnå lette FLOW-tilstander og dermed en påfølgende reduksjon i denne delen av hjernen. Så når det stilner litt i frontal-lappen vår, ser vi også en påfølgende  endring i hjernefrekvens, fra en høy beta (som vi vanligvis befinner oss i i våken tilstand) til en alpha, hvor det er lettere for hjernen vår å fokusere bredere, og tenke nytt. Allan Snyder fra University of Sydney (Link) har gjennom en rekke studier brukt TMS (Transcranial magnetic stimulance), for å endre aktiviteten i deler av hjernen, og har klart å påvise en svimlende 800% økning i kreativ problemløsning, gjennom 15-20 magnetisk stimuli som kunstig produserer THF.

JOBBE TIL RIKTIG TID

Chronobiologi, er et felt innenfor biologien som studerer døgnrytmens påvirkning på dyrenes adferd og biologi, og har i det siste fått en økende fokus fra biopsykologien. I NY-times bestselger boken When, gjør Daniel Pink oss oppmerksomme på chronobiolgiens innvirkning på oss, og viser  hvordan vi gjennom å forstå endringene i vår fysiologi og hjernefrekvens til gitte tider, kan finne og bruke optimale epoker av døgnet tilpasset den gitte oppgave i skal prestere i. Så i en kreativ setting betyr dette at man har gitte epoker i i døgnet hvor hjernen vår er mer tilpasset f eks å lage nye ideer, mens andre epoker er mere egnet for oppgaver hvor man trenger konsentrasjon og fokus. Hvis vi lykkes med å kartlegge dette, vil vi gjøre oppgaver i takt med den gitte hjernefrekvens tilpasset oppgaven, og dermed lettere havne i en mental flytsone.

Hvis man setter dette i en kreativ setting, betyr det at man bør prøve å lytte til kroppen og time en kreativ jobb mot den tiden av døgnet hvor hjernefrekvensen vår er mer tilpasset den type tenking, og fokusere på å produsere ideer i dette tidsrommet.

INGREDIENSER TIL EN KREATIV OPPSKRIFT

OPTIMALISERE SØVN

Når vi sover bruker hjernen mye av tiden på å fordøye og prosessere dagens konsekvenstenkning og faresignaler, og ved bare moderat reduksjon i søvnmengde eller kvalitet, vil vi se en drastisk økning i akkumulativt stress.

REDUSERE STRESS

Under stress produserer vi både cortisol og nor-adrenaline (NA), som direkte stimulerer hjernen til mot fight or flight, og dermed en drastisk økning i aktiviteten i PFC.  Stress er derfor en direkte blokker av kreativ problemløsning, og bør dempes mest mulig i forkant av en kreativ prestasjon.

MEDITASJON OG MINDFULNESS

I en studie fra University of North Carolina kunne de etter kun 4 dager med 20 min med mindfulness-trening per dag måle dramatisk økning i kognitiv funksjon. Dette er kun en av utallige studier som viser til effektiviteten av mentale avkoblingsmoteoder som mindfulness og meditasjon. Så skal man og yte mentalt over tid, er dette et essensielt verktøy som alle burde ha i verktøykassen sin.

GÅ EN TUR

Går man i sømmene på menneskehistories store tenkere er det en rutine som går igjen og igjen, og det er nemlig noe så enkelt og naturlig som gåing. Å gå seg en tur høres kanskje enkelt ut, men den moderate aktiviteten, kontakten med naturen, og avkoblingen man oppnår fra nye sansestimuli, er nok til at hjernen vår begynner å dempe aktiviteten i frontal-lappen. Etter gåtur på 10-15 min vil man oppleve THF og en påfølgende demping av indre uro og den indre kritikeren stilner. Dette har vist seg å være en av de viktigste verktøyene til mange av historiens største tenkere og kreative sjeler, og bør også brukes som et daglig verktøy og rutine for de som jobber med kreative yrker.

TA EN LUR

Et studie fra NASA, gjort på astronauter og piloter viste at man etter en 40 minutters lur kunne måle forbedring i prestasjon på 34%, og en økning av oppmerksomhet og årvåkenhet på 100%. I følge Daniel Pink er den klart enkleste måten å reboote sin energi, oppmerksomhet og ikke minst kreativitet på å ta en lur, og den optimale lengden på en lur er 20-25 minutter.